MISS YOU, DADDY.

Nå har det gått ett år og to måneder siden du ble borte fra meg. Jeg kan enda ikke helt fatte at du faktisk er borte. Det at jeg faktisk aldri får sett deg igjen, det ødelegger meg. Det er så utrolig hardt å ikke ha deg her hos meg. Det er ofte jeg bare kan sette meg ned å grine fordi jeg veit ikke om jeg klarer mer uten deg. Du var liksom alt for meg. Jeg kunne snakke med deg om alt! Det er nok ikke mange som hadde et så bra forhold som vi hadde. Jeg er så lei for at den siste tiden før du døde så kranglet vi. Det er noe jeg tenker ofte på. Skulle ønske jeg aldri krangla med deg, så du ikke hadde det så fælt den siste tiden før du døde. Føler det er min skyld, men jeg veit jo det ikke er det. 


Verden er så tom uten deg. Skulle bare ønske jeg kunne sett deg en gang til. Jeg elsker deg utrolig mye, pappa. Du vil alltid være i hjertet mitt. <3